Sterkt varierende forhold med tidlig islegging

To personer gikk gjennom forskjellige steder på Vansjø-isen lørdag 10 desember, og Lyseren var svært variabel, med veldig stor plumpefare søndag 11 desember. Selv plumpa jeg på Bindingsvann onsdag 7 des. på 3,6 cm noe svekket is under 2 cm snø. Det var snø på Vansjø også, og litt på Lyseren, og det gjør det vanskeligere å bedømme isen, både med hørsel og syn.

Tittelbildet viser Lyseren søndag 11. januar. I venstre hjørne er det 7- 8 cm is, til høyre for skillet er det 3 og og tynnere utover mot åpent vann. Vi står på Haukenestangen og ser nordvestover mot Knurrestadvika og Svines.

Det er litt spesielle forhold i disse dager, som gjør isen svært variabel og uforutsigbar. Lyseren hadde store åpne områder og mange små, og enda flere små og store lukka vindbrønner med 1 til 3 cm is, og store tynne områder. Lukka vindbrønner er områder som har vært holdt åpne av vedvarende vind, og som brått legger seg når vinden stilner, og det er kaldt som nå, med minus 10 grader.

Det er trolig ikke bare vinden som holder disse områdene åpne, men det faktum at innsjøene ikke er stabile. Vannmassene er ikke nedkjølt til 4 grader ennå, på store og dype sjøer. Det fryser ikke til, og det hjelper ikke uansett hvor kaldt det er.

Utover høsten når det blir kaldere, kjøles vannet ned og synker til bunns fordi kaldt vann er tyngre enn varmt vann, men vann som blir kaldere enn 4 grader, blir lettere enn vannet under, og legger seg på toppen og fryser. Men da må altså alt vannet i sjøen ha blitt 4 grader pluss. Det kaller vi en stabil sjø. Denne prosessen med utveksling av kaldt og varmt vann skjer vertikalt. Derfor fryser de grunne buktene til først, mens de større dypene, gjerne midt ute på sjøen, blir senere nedkjølt og stabile.

Dermed kan nedkjøling og sirkulasjon fortsette på dype områder mens andre deler av sjøen har stabile forhold hvor isen kan legge seg. Når det blåser skjer nedkjølinga raskere, og det varme vannet som kommer opp fra dypet drives utover med vinden i et større område, samtidig som dette vannet setter i gang en horisontal bevegelse hvor varmt vann også pumpes andre veien, opp mot vinden, når det litt lettere lunka vannet blåser med vinden. Varmt vann kan dermed flomme inn under is som har lagt seg i grunnere områder både mot vinden og med vinden. Det er noe av det samme vi opplever med isen i Oslofjorden når det blåser nordavind. Isen legger seg ikke trass i sterk kulde.

Vi ser sørover fra Haukenestangen.
Til venstre var det skøytebart, men varierende med mange
lukka vindbrønner, og innerst i Rudsvika var det et stort åpent område.

Og hvis det ligger isolerende snø på isen, 1–3 cm betyr mye, risikerer man at is nær slike «varmesentra», kan bli spist opp eller svekka, selv i 10 minus over flere dager. Vi kan si at noe is i slike sjøer er «tvangsfryst», altså før sjøen er blitt stabil. Da kan vi oppleve veldig varierende forhold, og «uforklarlig» svekkelse, både nå og senere.

En lignende effekt har vi i regulerte vann og vassdrag med mye vanngjennomstrømming. Varmt bunnvann strømmer over grunner og rundt odder på vei ut, og holder det åpent eller smelter isen. Effekten er sterkere når det legger seg snø på isen.

Storefjorden i Vansjø (41 m), og Knurrestadfjorden ved Nosa og Svines i Lyseren (41 m), og hovedbassenget fra Kjerringnebba og sørover i Gjersjøen (63 m), er eksempler på forsinka nedkjøling pga store dyp. Hakkloa, Lutvann og Elvåga er også blant de dypeste sjøene i Marka (53 m), og legger seg senere enn andre sjøer på samme høyde over havet.

Det var veldig vanskelig å se skillene mellom 6-8 cm
til venstre, og 3 cm til høyre der staven står.

Høsten har vært mild inntil nylig, så mange sjøer har ennå ikke blitt nedkjølt til 4 grader, men den plutselige sterke kulda gjør at det fryser til prematurt med såkalt tvangsfrysing. Da opplever vi sterkt varierende og skiftende forhold i istykkelse, slik vi hadde på Lyseren søndag, med is som veksla mellom 12 cm og 2-3 og helt åpent, over store deler av innsjøen, og is som kan forsvinne igjen, selv om det er mange kuldegrader. Det krever stor årvåkenhet og mye sjekking med stavene.

Natt til onsdag denne uka kom det 10 -12 cm snø. Det gjør forholdene svært utfordrende i tida framover på sjøer som ikke var stabile før islegginga starta, og på områder med tynn is og på vann med noe vanngjennomstrømming.

Publisert av rolfutgard

PR, bedrift og organisasjonsrådgiver. Forfatter og trefeller

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: