Å slipe skøytene selv

Tekst og foto: Anders Farner Rudnå

Jeg tenkte jeg skulle driste meg til å si litt om hvordan man kan slipe skøyter selv. Ikke at jeg er ekspert på dette, men jeg har nå slipt lengdeløpsskøytene mine selv i alle år, og nå i det siste også turskøytene. Det er hverken vanskelig eller utstyrskrevende, og med litt nøyaktighet (og skøyter som i utgangspunktet har riktig radius på stålet) og øvelse kan man få gode resultater.

Jeg bruker et slipestativ som egentlig er for lengdeløpskøyter, men turskøytene kan også festes med litt kreativitet (skivene som hever referansen for oppspenning). Det finnes også praktiske slipestativer som er spesielt tilpasset turskøyter, som kanskje er litt raskere og enklere å bruke. Jeg har også sett gode, enkle, hjemmelagde stativer som klemmer skøytene fast mot en solid plate e.l. så stålene står loddrett, parallelt og i samme høyde. Det viktigste er at skøytestålene sitter godt fast, er parallelle i både høyde og lengde, og står vinkelrett på brynet.Jeg bruker et dobbeltsidig skøytebryne og et lite kantbryne.

I oppspenningsbenken sitter skøytene parallelt
Vær nøye med oppspenningen
På dette stativet er det to avtakbare stoppere på tvers, som skøytene settes mot for å bli helt parallelle

Mens jeg spenner opp skøytene legger jeg brynene i vann, så de blir helt gjennomvåte. Erfaringsmessig pakker det seg minst slipestøv i dem da. Når oppspenning er gjort og kontrollert begynner jeg med å legge den grove siden av brynet på tvers av begge skøytene, på tuppen og så langt ut på siden som mulig. Så fører jeg brynet diagonalt bakover som vist på bildene. Jeg pleier å begynne med 10 ganger tur/retur den ene veien, og så 10 ganger på skrå motsatt vei. Deretter tørker jeg av med en fille og ser om det har begynt å gi noe resultat.

Jeg fører brynet stødig med begge hender. Men jeg måtte holde kameraet med den ene hånda for å ta bilder
Pass på å slipe hele lengden av skøyten for å bevare radien. Diagonal bevegelse av brynet fordeler slitasjen over et større område, og hindrer spor i brynet

OBS! Det er svært viktig at brynet hele tiden ligger med full kontakt med begge skøytene, og at man fører det jevnt og rolig hele veien, begge veier, hver gang! Slurver man her, kan man ødelegge mer enn man gjør nytte, og det blir nødvendig å slipe mange flere drag for å rette opp skaden.

Vanligvis gjør ikke 10 + 10 drag så mye, så jeg må fortsette. Før jeg tar flere drag skyller jeg brynet godt med vann, for å holde det rent. Ofte fortsetter jeg med 20 + 20 drag før jeg tørker av og vurderer resultatet igjen.Når hele skøytestålet har fått et fint, skrått slipemønster og det har blitt litt «skjegg» på begge sider, hele veien, da har du slipt nok med den grove siden.»Skjegg» kjenner du som en liten, skarp kant som kan høvle spon av neglen hvis du drar den over kanten på stålet bort fra «støvelen». Er det skjegg hele veien, da vet du at du har slipt hele eggen.

Nå kan du snu brynet og ta noen drag med den fine siden. Vanligvis holder det med 10 + 10 for meg, eller kanskje noen til. Etter det skal gliflaten på stålet være jevn og blank, og fremdeles med skjegg.

Skjegget fjerner du med å slipe med et kantbryne mens skøytene fortsatt står oppspent

Det siste du må gjøre er å fjerne skjegget med et kantbryne. Jeg legger det tett inntil siden på stålet og drar 10 ganger frem og tilbake på hver side av hver skøyte. Det pleier å holde.Tørk godt av med en fille og kontroller resultatet både ved å kjenne på eggen på hver side av stålet, og ved å sikte langsetter i godt lys. Et godt slipt skøytestål skal være helt glatt på gliflaten og ha en skarp egg på hver side, som på nest siste bilde.

OBS! Gjør denne kontrollen FØR du tar skøytene ut av stativet! Hvis du ikke er fornøyd, så må du slipe mer. Hvis du allerede har tatt skøytene ut og må sette dem inn i stativet igjen, må du sannsynligvis slipe enda mer for å få helt sammenhengende, blank gliflate og perfekt egg på begge sider, hele veien på begge skøytene.

Dette bildet viser hvordan stålene har en liten bue. Den buen har ofte en radius på ca. 34 m på turskøyter. Hvis man ikke fører brynet i hele lengden på skøytene for hvert drag kan man i lengden forandre denne buen. Det vil forandre skøytenes egenskaper.

Dette var litt om hvordan jeg gjør det. Det finnes sikkert «flere veier til Rom», men jeg har hatt rimelig skarpe skøyter i mange år. Jeg sliper heller ofte og lite enn å vente til skøytene er så sløve at jeg begynner å legge for mye merke til det. Å gå på sløve skøyter er både lite moro og vanskelig, og man blir utrygg i svingene o.l. Skarpe skøyter er absolutt best, uansett hvilket nivå man er på som skøyteløper.

9 kommentarer om “Å slipe skøytene selv

  1. Tusen takk, dette var veldig nyttig! Det kunne vært supert med en oppskrift på hvordan man bygger en slik benk selv.

    Liker

  2. Detta skall testas! Jag är en av de som alltid har slipat i ett 8tal med stenen. Dom blir skarpa men med flera drag än du beskriver. Spännande!

    Liker

    1. En ulempe med å slipe i 8-tall er at du sliper ujevnt. Brynet tar mest øverst, midt på og nederst på 8-tallet, om du forstår hva jeg mener. Etter mange slipinger vil du ødelegge radien på stålet, altså den lange, jevne buen.

      Hilsen Anders F. Rudnå (som skrev denne artikkelen)

      Liker

    1. Hei
      «400 + 200 drag verkar väldigt mycket och sidepuss behöver man bara om man ska tävla
      jag brukar rekommendera ca 20+10 drag efter varje tur»

      Liker

    2. Måns hos Pikmakarn kommenterer:
      «Hei
      400 + 200 drag verkar väldigt mycket och sidepuss behöver man bara om man ska tävla
      jag brukar rekommendera ca 20+10 drag efter varje tur.»

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: