Foreningen Turskøyting

Første årsmøte avholdes torsdag 29 april 2021 kl 18:00 over nett.

Saksliste (sendes på mail ved innkalling til årsmøte)

1. Godkjenning av innkalling
2. Årsberetning
3. Regnskap
4. Budsjett
5. Valg av nytt styre for sesongen 21/22. Forslag: Sittende styre blir sittende
6. Valg av revisor for sesongen 21/22. Forslag: Svein Kåre Aas
7. Valg av valgkomite for sesongen 21/22. Forslag: Gisela Attinger og Lars Rogstad
8. Eventuelt

Beretning

Foreningen ble stiftet på møte 7 september 2020 i leiligheten til Rolf Utgård

Til stede som stiftere var: Terje Johnsen, Per Sollerman, Lars Lindland, Morten Helsing, Pollyanna von Knorring, Oddvin Lund, Sivert Kalvik, Hans K. Aspenberg, Gisela Attinger, Lars Rogstad, Margrethe S. Halvorsen, Håvard Tørring og Rolf Utgård.

Til møteleder ble valgt Rolf Utgård, og Margrethe Halvorsen ble valgt til å underskrive protokollen.

Forslag til vedtekter ble framlagt og følgende endring / tillegg ble fremmet til §16 Oppløsning: «eventuelle verdier foreningen disponerer ved oppløsning, skal tilfalle et veldedig formål.»

Stiftelsesmøtet fastsatte deretter vedtektene med tillegget, og valgte følgende styre: Rolf Utgård (leder), Oddvin Lund (kasserer), Pollyanna Von Knorring, Håvard Tørring, Terje Johnsen og Hans K. Aspenberg.

Hovedoppgavene for foreningen er i følge vedtektene §2: Å bidra til å fremme turskøyting som positiv friluftsaktivitet i Norge gjennom kursvirksomhet, fellesturer og informasjonsarbeid mot medlemmer, media og myndigheter, og fremme økt isforståelse og kunnskap om trygg ferdsel på is.

Den første sesongen i foreningens historie er prega av den pågående korona-pandemien, som har lagt sterke begrensninger på de fleste fellesaktiviteter. Det gjelder først og fremst, kurs og fellesturer, men også slipekvelder som var planlagt. Styremøter og andre møter har stort sett foregått digitalt, noe som ikke er en optimal løsning.

Vi har ikke hatt noen ordinære kurs, men to fellesturer med kursinnhold for nybegynnere, på Østensjøvannet og Maridalsvannet, med 30 deltakere på begge. Vi har også gjennomført flere mindre samlinger for nybegynnere og folk som ønsket guiding eller selskap på isen, og Oddvin og Rolf arrangerte kurs på isen for 60 skoleelever i privat regi.

Slipemaskinen ble innkjøpt med Støtte fra Kiwanis i Ski, og installert på Lillebru gård, men det vist seg at vi hadde fått feil slipehjul. Det ble bytta, og deretter arrangerte vi to slipekvelder for å teste maskinen med våre egne skøyter, samt en slipekveld for medlemmer. Deretter ble Nordre Follo stengt, og Anders Baumberger og en lokal gruppe knytta til den brøyta banen på Langen, overtok driften og fikk slipt mange skøyter. Den brøyta banen på Langen, og etter hvert også på Våg, ble veldig populær, og mye brukt.

Det har vært stor aktivitet også uavhengig av oss. DNT Vansjø er en stor og gjennomorganisert forening, som har holdt på i mange år, og i det siste har det vokst fram flere lokale grupper rundt om i landet, og særlig på Østlandet. Det er riktig å fremheve Morten Synstelien som gjør et stort arbeide med å organisere og mobilisere skøytere i Ringerike-traktene, og er flittig bidragsyter på skridsko.net. Vi ser også at mange entusiaster etablerer seg som faddere og veiledere for nybegynnere, og små koronagodkjente grupper lager sine egne turer, inspirert av oss og andre.

Vi har gjennom mange år hatt god dekning i media, med intervjuer og reportasjer i både TV, radio og aviser, og denne sesongen har ikke vært noe unntak. Vi ser en tendens til at flere av oss fra styret og de mest aktive, nå blir profilert og brukt som kilder, og vi ser at omtalen av turskøyting og is, skifter fra, litt satt på spissen, sært og farlig, til spennende, morsomt og noe for mange.

Gjennom turskøyting.no og Facebook har vi gjort vårt teorikurs tilgjengelig for selvstudium på nett. Vi har også formidlet det nettbaserte videokurset som Stålisgruppa i Trondheim (Facebook) la ut i desember. Vi samarbeidet med Norsk friluftsliv om opptak til kurs/inspirasjon, som fikk vid spredning på Facebook. 

Ny organisering av turskøytegruppa

Vi har siden starten i 2004 vært løst tilknyttet Skiforeningen. Virksomheten har vokst år for år, og vi fant ut at vi hadde større behov for støtte og bidrag enn det Skiforeningen kunne stille med. Dette var hovedsakelig bakgrunnen for at vi startet opp som egen forening i høst. En sekundær årsak var at vi ønsket å få bedre kontroll på påmelding til Skridskonettet, samt stå friere til å arrangere kurs, samlinger og fellesturer i sesongen 20/21 og videre fremover. 

Mer om historien og utviklingen i turskøytegruppa kan leses her:
Skiforeningens turskøytegruppe blir til turskøyting.no

Medlemsutvikling og organisatoriske endringer

Ny ordning for påmelding sesongen 20/21 til Turskøyting

Ved starten av sesongen inngikk vi en avtale med Zubarus om å tilby oss tjenester for å håndtere medlemsdatabase, med innbetalingsordning. Dette har forenklet prosesseringen i etterkant for oss betydelig. Det ble sendt ut faktura på mail for innbetaling av sesongavgift til Turskøyting til alle medlemmer registrert tidligere sesonger den 20. oktober. Medlemmer som har registrert seg som nye utover i sesongen har fått mulighet til å velge betalingsmåte. De kunne enten få tilsendt faktura, betale med kort, VIPPS og også registrere avtalegiro. En hovedregel denne sesongen har vært at vi har prosessert innmeldinger minst hver mandag, onsdag og fredag. Gjennom helgen prosesserer ikke Zubarus og vi får først siste døgns innbetalinger mellom kl 19 og 20 på kvelden hverdager. Det vil da for noen bli en mindre forsinkelse før vi får registrert data og gitt brukertilgang til Skridskonätet.

Erfaringer med Zubarus så langt er gode. Et av de vanligste problemene har vært at innbetalinger har blitt satt til 14 dager, og da får ikke vi beskjed før den tid er gått og penger er innbetalt. De som har endret til hurtig betaling har blitt medlemmer raskere.

Status for medlemskap per 11/4-2021:

• 751 betalende medlemmer for sesongen 20/21
• 340 ubetalte medlemskap (tidligere medlemmer eller nye som ikke har betalt)

Vi betaler en viss sum per måned per registrerte medlem til Zubarus gjennom hele kalenderåret. Vi vil derfor slette medlemmer som ikke har betalt de siste to sesongene og også medlemmer som har registrert seg i år men ikke betalt. Dette vil bli effektuert ved sesongens slutt.

Forrige sesong (19/20) hadde Skiforeningens Turskøytegruppe (STG) ca 450 betalende medlemmer. Det er dermed en økning på over 300 medlemmer denne sesongen.

Google konto, medlemsdatabase og prosessering av påmeldinger

Vi har opprettet Google Suite med gruppekontoer for info@, paamelding@ styre@, medlemsregister@ og turskoyting@turskoyting.no. Turskøyting har blitt godkjent som medlem i Frivillighet Norge. Det gir oss kostnadsfri bruk av Google Suite.

Medlemsdatabasen vedlikeholdes i et Google sheet. Denne har i tillegg til informasjonen som ligger lagret hos Zubarus felter for medlemsstatus (medlem og medlem uten intro) som er brukernivåer i Skridskonätet. Prosessering av innmeldinger per sesong består av en serie steg. 1) Nedlasting av nylig betalte fakturaer fra Zubarus. 2) Fletting med medlemsdatabase på Google sheet. 3) Uttrekk av datafelter og opplasting og aktivering på Skridskonätet. 4) Utsending av informasjonsmail til nylig registrerte brukere.

Domenet: Turskøyting.no

Turskøyting.no er et domenenavn vi har sikret oss og betaler for per år. Domenet ble skaffet sist sesong men ble først denne sesongen tatt i bruk som en informasjonskanal for mer statisk informasjon og lengre artikler fra medlemmene. Sidene har i løpet av sesongen hatt over 41000 visninger. Enkeltartikler blir typisk lest mellom 500 og 1500 ganger. Området er under utvikling og vil vokse på sikt.

Ny innlogging på Skridskonätet

Tidligere sesonger har alle brukere blitt gitt et femsifret brukernavn og et femsifret passord. Fra denne sesongen har Skridskonätet gått over til bruk av emailadresse som brukernavn og et selvvalgt passord. Det var enkelte innkjøringsproblemer men det hele har nå blitt mer stabilt. De som logger inn kan endre både emailadresse og passord inne på sin profil.

Ny informasjonpolicy på Skridskonätet

Styret i Skridskonätet har utarbeidet forslag til ny informasjonspolicy som legges fram til avstemning på Fullmektige-møtet den 19. mai. Hver medlemsklubb i Skridskonätet har en Fullmektig som har stemmerett. Antallet stemmer er gitt som en brøk som avhenger av antallet medlemmer.

En vesentlig endring i ny policy er at det blir opp til den enkelte klubb å gi medlemmer tilgang til Skridskonätet og ikke et felles reglement for alle klubber. Slik vi tolker det vil Turskøyting kunne gi alle medlemmer tilgang til alle andre medlemsklubbers ismeldinger og turrapporter (norske og svenske) uten forsinkelse. 

Regnskap og beholdning i perioden oktober 2020 til 31. mars 2021

	Inntekter	Utgifter	Beholdning pr 31.03.2021
Medlemsavgift	76.052,82
Skøytesliping og utleie av slipemaskin	2.732,40
Sum	78.785,22
Deler til slipemaskin		4.139,-
Medlemsavgift til skridsko.net 2020/21		2.825,-
Domeneleie mv		2.098,40
Zubarus betalingsformidling / medlemssørvis mv		10.469,-
Reservepigger til utlånsstaver		473,-
Sum		20.004,40
Sparebank1			58.780,82
DNB  (overskudd fra iskongress 2019)			22.359,39
Sum			81.140,21

Budsjett 2021/22

Budsjett   2021/22
	Inntekter	Utgifter
Medlemsavgift (kr 100 x 500)	50.000
Kursavgift (teorikurs) kr 100 x 150	15.000
Sliping av skøyter	3.000
Zubarus betalingsløsninger mv		15.000
Utgiftsdekning/reisekostnader, fellesturer/kurs/møter		15.000
Avsettning til «Turskøytegaiden»		15.000
Oppgradering av utlånsutstyr		5.000
Avsetting til deltagelse på Iskongressen 2022		20.000
Domeneleie o.l.		3.000
Avsetting til andre/uforutsette utgifter		20.000
Sum	68.000	93.000
Budsjettunderskudd dekkes av oppspart kapital fra sesongen 20/21 (se regnskap)
Budsjettforutsetning:  Korona-tiltak påvirker ikke aktiviteten nevneverdig i sesongen 21/22.
Eiendeler: Foreningen besitter en del utlånsutstyr og ei slipemaskin (finansiert tidligere via støtte fra prosjekt «Skøyteglede» og  inntekter fra egen kursvirksomhet).

Iskongressen 2019

Vi hadde tatt mål av oss til å lage en grundigere oppsummering av iskongressen 2019, som vi var arrangør av, og dokumentere mer av innleggene. Arbeidet med å etablere ny organisasjon, og koronaen, får ta noe av skylda for at vi ikke har fått til det. De som er interessert i å lese det som er lagt ut fra iskongressen kan gjøre det på Skridskonätet under https://www.skridsko.net/skridskonet/foreningen/konferenser/iskongress2019.html

Kontakt med nødetatene

Gruppa har helt siden starten i 2004 hatt sporadisk kontakt med myndigheter og nødetater, særlig i perioder hvor det har vært ulykker på isen. Turskøytere har ikke vært spesielt utsatt, men vi har sett det som vår rolle å bidra til folkeopplysning om sikker ferdsel på is. Særlig har vi vært skeptiske til meldinger av typen «nå er isen usikker/farlig» eller «det advares mot ferdsel på is», fordi vi mener dette ikke gir nyttig informasjon til publikum og fordi det kan bygge opp under misoppfatningen om at isen enten er sikker eller usikker. Dette tar fokus vekk fra at folk selv skal sørge for å ferdes trygt på isen, uansett tid på vinteren. Isen er egentlig aldri sikker, det er vi som skal være sikre.

Denne vinteren sendte vi et åpent brev om dette til nødetatene på Østlandet, hvor vi oppfordrer til kommunikasjon som fremmer sikkerhet på is. Brevet kan leses her: https://turskoyting.no/2021/01/13/oppfordring-til-kommunikasjon-som-fremmer-sikkerhet-pa-is

Vi fikk positive tilbakemeldinger fra brann/rednings og politietater. Dette tyder på at arbeidet med å endre en kultur er godt i gang. 

Virksomhet i styret

Etter stiftelsesmøtet har styret hatt tre styremøter. Hovedfokus har vært på praktisk gjennomføring av sesongen, med de tekniske og økonomiske løsningene vi har etablert. Vi har hatt god  kontakt med en rekke andre personer som bidrar aktivt i foreningen.

Styret har i over ett år diskutert framtidig organisering, i samarbeid med ei større arbeidsgruppe. Planen videre er å vurdere erfaringene med egen forening. Samtidig vil mulighetene for et samarbeid med DNT Oslo og omegn bli undersøkt. 

Aktiviteter 

Issesongen og forutsetninger for turer:

Pga restriksjoner, ble regelmessig samarbeid og planering av turer med større grupper ikke mulig.  Sesongens isobservasjoner og innrapporterte turer preges av mange egne initiativ i TUR gruppen, som førte til mye kreativitet og nyoppdagede muligheter for skøyting. Det var mye aktivitet i nye områder pga etterhvert svært gode isforhold.  Det er også en formidabel tilvekst i andre forum; forskjellige grupper på FB, iskartet til NVE, og blogg.

Ut fra isobservasjonene og turrapporter registrert på SkriN kan vi se følgende berg-og-dalbane i sesongens turmuligheter. Det har vært en spennende sesong, til tross for reiserestriksjoner og et stort savn etter våre turkamerater. 

Oktober: Vi begynte med å følge med på webkameraene i fjellområdene, og Juvvatnet ble en av de første vann som vekket interesse, med snerk natten til den 12 oktober. Sesongen var i gang. Juvvatnet hadde 5-6 cm allerede den 14 okt, samtidig som flere småvann i Jotunheimen,  Hardangervidda, og Norefjell var lovende; men i andre halvdel av oktober stilnet det.

November: Litt inn i november tar Jotunheimen og Norefjell ny sats, mens småvann på feil siden av grensen i Femunden får snerk. Det blir flervannsturer i Jotunheimen i midten av november, og det er noe is på Ringebufjellet.

I sluttet av november får Valdres – Jotumheimen mer is, mens småvann i Ringerike og Krokskogen er brukbare. Det er mange observasjoner av snerk og noen cm, og snart blir mange småvann i Nordmarka brukbare, samtidig som Bindingsvann får 5-6 cm. Fine turer er gjort på Fjorda ved Randsfjorden omkring den 29 november. Skøyteis på småvann på Venabygd, Gudbrandslia, Blefjell, Norefjell, Vikerfjell og ved Hønefoss ga håp om en lang, fin sesong. Det var stadig aktivitet i områdene Fagernes – Valdres – Jotunheimen, der noen fikk en skikkelig langtur på Vinstre, mens andre reiste helt ned til Kongsberg for å finne is.

Desember: I begynnelsen av desember endret det seg igjen. Snøslaps og mildvær tok over, og det som var igjen av is ble borte, landløst, eller dekket av slaps. Ved juletider var en lang ventetid over, og mange vann i Marka ble farbare. Det var for det meste sørpeis med litt ruglete overflate; noen tørre vann ble funnet med lett snø på. Et komplisert bilde.  Store snømengder på denne tiden satte stopp for  utforskning av is.

Januar: Den 4. januar  vendte lykken endelig igjen og det var rask tilvekst med mange minusgrader. Dette ga brukbar is overalt i Osloområdet på noen få dager. Bogstadvannet f.ex gikk fra nattgammel snerk i buktene den 3 januar til skøytbar is den 6 januar. Lengre bort, får Gjende også besøk den 5 – 7 januar. Den 7. var hele Gjende farbar helt til Gjendebu.

Indre Vestfjord og Bunnefjorden frøs til, Steinsfjorden likeså, det var også igjen islegging på Hurumlandet, der Sandungen fikk stålis på søndre halvdel. De vannene som hadde lagt seg tidligere hadde for mye snø.

Etter en ny omgang med snø kom det sterk vind og mildvær med uværet «Frank», og det var forbausende fine flobelter den 26. januar på Bogstadvannet.  En ny runde med skikkelig kulde ga tilvekst på Tyrifjorden og Soknaelva, og samme kulde gjorde det mulig i flere uker å skøyte opp Sørkedalselva, noe som skjer kun hvert 10. år. Det gikk sport i å se hvor langt man kunne komme, og noen kommer seg helt til fossen nedenfor Lysebråten, det sies med skøytene stort sett på. De fleste snudde litt før Sørkedalen Skole.Det var også folkevandring på Vestfjorden i flere uker.

Øst for Oslo åpenbarte det seg flotte forhold i perioder. Snøen gjorde seg gjeldene, men Hurdalsjoen, Hallangen og Vortungen var veldig bra noen dager, og så ble det folkevandring til grensesjøene, Nordre Kornsjø, Boksjøen og Iddefjorden, og disse turene ble veldig spesielle, pga koronaen og forbudet mot grensepassering. Grensene ble voktet av både svensk og norsk politi, og noen av våre norske skøytere ble vist tilbake over grensa av svenske skøytepoliti på Iddefjorden! Våre svenske venner gikk også langs, og av og til over grensen, og ble tilsnakka. Vi kunne følge deres turer på Skridsko.net, men vi traff dem aldri. Det er unikt, og et stort savn. 31 januar ble det en sjelden og kort anledning til å skøyte i Hvalerskjærgården. Ei råk hindret muligheten for å gå helt til Skjeberg. Der var isen tykk og bød på mange turer etter 31 januar, men på Hvaler var det bare de grunne buktene som var skøytebare. Nordavinden smelta bort den 5-7 cm tykke isen i dagene som fulgte.

Februar: Det var nå isen hadde sin største utbreiing på store vann som Vansjø, Randsfjorden, Krøderen, Sperillen, Tyrifjorden, Mjøsa, Hurdalsvannet, Farrisvannet,  vann i Haldenvassdraget, Setten og andre grensevann. 5 februar begynte man å gå på Vestvannet, Minge og Glomma nordover forbi Lensemuseet ved Nes, dels på flobelter. Mye besøk her også, og 13 februar gikk noen Glommas hovedløp fra Sarpsborg til Minge på begge sider av elva, og med kun to korte landpassasjer på vestsiden. Det er en veldig sjelden begivenhet. Noen tok seg lengre turer i denne flotte kuldeperioden til store vann i Telemark: Bandak, Totak og Tinnsjå. Man kan si at sesongens ismaksimum inntraff ved denne tiden.

Mange turer i denne perioden gikk også på nærliggende vann i Osloområdet, ettersom vi var oppfordret etterhvert til å ikke reise utenfor egen kommune. Det ble mange flotte turer i Nordmarka, Østmarka og Sørmarka: Nordbysjøen, Øyeren, Glomma, «Lysløypa»  inkludert Børtervann; Langen, Bindingsvann, Lyseren, Mjær og Vågvann. Noen tok lange turer på Vansjø. 

Mars og April: Det var en spesielt flott periode på slutten av februar og noen uker inn i mars der Børtervanna og mange nærliggende vann fikk en veldig god overflate på formiddagene, og iblant holdt den hele dagen. Noen fant lignende fine forhold i Telemark ved Toke. Det ble igjen muligheter østover i Akershus og Østfold. Flere gikk Setten og Mjermen, og fikk møte den lokale Klemet, og hans spektakulære iskarusell, og så ble det turer til Tyrifjorden, Randsfjorden, og i slutten av mars på moderat til fremskreden våris, åpnet det seg for turer på Vansjø, som det meste av vinteren hadde hatt ruglete og ikke helt fine forhold. Lokale ildsjeler hadde lenge trafikkert Tyrifjorden ei stund, og i noen dager rundt 10 mars ble det mange som fikk oppleve de store flatene der. Gjersjøen var også fin i slutten av mars.

Til slutt lå nesten kun Vansjø igjen med en god overflate på formiddagene langt ut i mars, og i april besøkte noen fortsatt skyggefulle flobelter i Nordmarka og Østmarka. Strøk med snerk og harde overflater formes fortsatt under fine, kalde utstrålingsnetter, så sesongen er ikke helt over ennå i skrivende stund. 

Sosiale medier og kontakt med media

Turskøyting har etablert flere kanaler på sosiale medier.

• Facebook siden Turskoyting har blitt opprettet fra tidligere STG sin facebook-side. Dette er en side og ikke en gruppe på facebook og det er derfor bare administratorer som kan poste her. Denne er tiltenkt informasjon og inspirasjon av mer generell karakter til alle våre turskøytere. Siden har 5750 følgere.
• Facebook gruppen Turskøyting på Østlandet er en gruppe hvor alle kan poste innlegg. Dette er gruppen for turskøytere på Østlandet. Alle kan dele bilder og opplevelser, avtale turer, og komme i kontakt med likesinnede. Det diskuteres spørsmål om is og utstyr, og du kan opplyse om privat turskøyteutstyr du skal selge/kjøpe. Det har vært en stor økning i aktiviteten gjennom sesongen, og gruppen har nå 4700 medlemmer.
• Turskøyting.no domene for presentasjon av mer statisk informasjon og lengre artikler.
• Instagram-kontoen Turskoyting skal med bilder og videoer inspirere turskøytere og de som drømmer om å prøve seg på is. Denne kanalen er ikke ment som supplement til isobs med info om isforhold. Vi definerer vår IG konto som formidler av skøyteglede.

Med stor aktivitet følger det gjerne med mye kontakt med media. Vi blir gjerne spurt om å kommentarer når det skjer uhell på isen eller når journalister har oppfattet stor skøyteaktivitet. Uttalelser er gitt særlig til avisredaksjoner (papir og nett), både lokale, regionale og landsdekkende. Vi har også initiert og bidratt i “feltarbeidet” til journalister, noe som har resultert i omfattende og gode oppslag. Enkelte intervjuer er gitt i radioinnslag. 

I kontakt med media vektlegger vi opplevelsene vi har med turskøyting og våre anbefalinger når det gjelder sikkerhet på is (“Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere”).

Noen av oppslagene denne sesongen har vært spesielt grundige og hatt god synlighet, herunder oppslag i Aftenposten og A-magasinet. Videoer med inspirasjon og teknisk instruksjon ble produsert av Norsk friluftsliv og publisert på Facebook. 

Turskøyting har nå blitt en bedre kjent aktivitet enn tidligere. Diverse medier har den siste tida stadig vært innom turskøyting som tema, noe vi ser i korte innlegg og henvisninger til aktiviteten som mediene henter fram på eget initiativ. De gode isforholdene, og svært mange skøytere på isen, har vekket interessen betydelig denne sesongen.