Isen ligger blank og innbydende så langt øyet kan se. Noen ganger har isen feste i øyer som holder isen på plass selv om været står på, mens andre ganger er det de ytre isene som grenser mot åpent vann som frister. Selv om isen er tykk er det viktig å ta hensyn til vindretning og ha et oppdatert værvarsel før man skøyter langt fra land.
Tilbake noen år var planen å skøyte i et enormt isområde på Dalbosjöen, vest i Vänern, som ses til venstre i bildet over. Gode rapporter om spennende is fristet. Vinden var frisk og hadde retning fra land den dagen vi var der. På utsiden av de indre bukter og øyer holdt vi en relativt landnær rute og oppdaget områder med begynnende sprekkdannelser. Vi fulgte langs en lang sprekk som vist i bildet under.
Det var lett å skøyte på utsiden og innsiden av sprekken og bare skritte over. Isen var solid på begge sider. Andre skøytere var noe lengre ut men de holdt seg klokelig nær land denne dagen. Dersom en slik sprekk danner et flak som er løst eller på grunn av krefter vinden utsetter den for vil forlenge isprekken har vi en situasjon hvor vi kan få isdrift. Isflak som flyter avgårde med vinden. Dette er forhold vi som turskøytere må være klar over og være årvåkne på så vi ikke havner i en situasjon som kan bli kritisk.
Vær spesielt på vakt dersom du er på is som grenser mot åpent vann og det er vind som kan sette isen i bevegelse! Det som begynner som en uskyldig sprekk kan fort bli en bred vannfylt gate.
Tilbake noen timer senere så har sprekken som bare var en tynn stripe i bildet over blitt til en kort svømmetur. Vi var heldigvis på innsiden og hadde ikke utforsket isene utover, noe som kunne ha vært fristende.
Hva som skjedde i stort denne dagen var ikke mulig å få med seg fra vårt perspektiv nede på isen. Svaret fikk vi først se i et satellittbilde dagen derpå som viser skremmende store endringer.
Ikke bare var det noen lokale forflytninger som var på gang. Da kunne vi trolig bare fulgt sprekken til enden og gått rundt. Denne dagen hadde store deler av Dalbosjöen kommet i drift. Et sammenhengende isområde trolig med interne større flak på ca 550 km2 hadde kommet i drift fra vest mot øst.
Når det kolossale isflaket treffer den mørkere stålisen ved Värmlandsnes i øst ser vi kreftene som er i sving og de kolossale sprekkdannelsene som oppsto (bildet over).
Nå er ikke isdrift noe som er forbehodt de aller største vann. De samme forholdsregler er viktige å ha med seg også på mindre vann. Med svak vind fra nord, litt nord og vest for Storøya på Tyrifjorden var vi ute langs sprekker som oppsto ( se over) for et par år tilbake. Vi fulgte de på både på utsiden og innsiden en stund før vi klokelig holdt oss nord for sprekkene. Vinden var laber, så hastigheten var lav, men dagen derpå var isen kraftig redusert i dette området.
Vi husker vel mange når turskøytere kom i drift på Mjøsa for noen år siden. Alt gikk bra den dagen også. Det var i folkenære omgivelser med relativt kort vei til innsats for å frakte folk vekk fra isen. På et annet vann under andre forhold og langt fra folk kunne situasjonen blitt svært anderledes.
For de interesserte så er en tidsmessig gjengivelse av hva som hente på Møsa den dagen gjenngitt i videon under. Det oppsto kraftige vinder utover dagen som vi merket godt nede på Øyeren hvor vann fra nord skyllet inn over isene i syd mens vi krysset fra øst til vest. Forskjellen var at isen her ikke hadde noe sted å flytte på seg.
Andre ganger ligger de løse flakene stille og holdes sammen av andrer store flak og man blir fristet til litt flakhopping.
turskøyting.no 