Vårisens farer og gleder

Når Per Varmestein har kastet seg over isen og festet grepet, er det begynnelsen på slutten på skøytesesongen, men under gunstige forhold kan vi ha fin skøyteis hele mars og langt ut i april.

Det er sola som skaper problemene, og den er noenlunde lik fra år til år, og derfor blir isen svekka og går i oppløsning omtrent på samme tida hvert år, nesten uavhengig av været. Is som ligger i skyggen varer lenger, og noen vann har områder hvor sola aldri skinner. Plussgrader og regn har også sterk påvirkning, men tidlig på vinteren utvikles ikke våris så lett. Våris morkner og smuldrer opp ved at homogen is får en struktur av staver som løsner fra hverandre, og hulrom i stavene og mellom stavene fylles med vann. Hvis man borrer eller hugger hull i isen, og vann tyter inn i hullet eller flommer opp lenge før man er gjennom, viser det at det er mye vann i strukturen, og at isen er betydelig svekka. Da kan is som er 20 – 30 cm tykk eller mer, bli som grøt etter bare noen minutter med sterk solpåvirkning, men kan fryse til på natta, og være solid og hard nok, de første timene på morran. At overflata blir myk og skøytene skjærer ned i isen, er ikke i seg selv et tegn på at isen kolapser, bare at det kan bli tungt å gå. Man må undersøke med isstav eller bor, ned i isen for å avgjøre det. Isen på et vann kan veksle dramatisk bare med få meters avstand, avhengig av om sola har vært der eller ikke. Det fikk jeg erfare 17 april i 2008, på et lite vann i Østmarka.

Dramatikk på Hauktjern

Medium fremskreden våris
Per, Sanna, Gisela og Terje 20 april 2013

Isen hadde allerede gått på Nøklevann, da jeg sykla forbi fra Ulsrud, men på lille Hauktjern var det tykk is over det meste av vannet. Jeg var på jakt etter et vann hvor vi kunne gjøre en plumpeøvelse på våris. Dumt nok var jeg alene, og det var for sent på formiddagen. Jeg starta i sørenden på fast hard knudrete is hvor staven knapt satte merke, og holdt meg langs land, men vel halvveis sa det bare svusj, og der lå jeg. Det var ikke noe sol på isen, men det hadde vært sol der ei lita stund tidligere. Tjernet ligger nede i terrenget og er skjerma for sol mye av dagen, men akkurat her hadde sola smuldra opp isen, og når det første hadde gått hull, fortsatte oppløsningen også der den først hadde vært solid, omtrent som å ta bort strikken rundt pinner som holdes sammen. Staven jeg la på isen for å løfte meg opp, forsvant bare ned i. Jeg måtte bryte tykk is inn mot land, og kave vekk isklumper. Etter ei stund ble jeg sliten, men to unge damer som var ute på joggetur, så meg fra andre siden av vannet, og ropte over. Jeg sa det gikk greit, men begynte å bli sliten. De hadde ringt luftambulansen med en gang de så meg, og da jeg fikk høre det, la jeg meg bare til i råka, helt stille, for å spare varme og krefter, og vente på helikopteret. Det var et riktig valg. Jeg hadde fremdeles 10 – 15 meter til land.

Hauktjern 19 april 2008, to dager etter dramatisk plumping mot land til høyre.

To dager etter sjekket vi isen på ny. Det var viktig å komme seg raskt ut på igjen for å unngå at opplevelsen skulle sette seg i kroppen. Vi starta noen timer tidligere, og da var det hard bærekraftig is over det hele. Det var umulig å få isen til å briste, selv der den var omgitt av åpent vann. (bilde)

Hvordan oppstår våris?

Våris oppstår av varmepåvirkning, både av varmegrader og solstråler, mer og mer utover våren, når sola blir sterkere. Per Varmesten-dagen 22 februar regnes som den første vårdagen, hvor solas påvirkning kan bli merkbar. Når snøen ligger på isen, og beskytter mot solstråler, kan isen under være skøytbar noen dager etter at snøen smelter bort, selv ganske sent på våren. I tillegg opplever vi ofte at det blir et belte langs land som samler opp smeltevann eller annet overvann, og med litt kulde og klarvær lager ny stålis noen dager. Denne isen fryser til underlaget der den ligger inntil gammelisen, og kan skøytes langs den kanten, men kanskje ikke så langt ut på dypere vann. Denne nye stålisen varer heller ikke lenge hvis sola får virke. Solstrålene får en brattere vinkel inn mot isflata utover våren, og trenger ned i isen, og til en viss grad også vannet under isen, som settes i bevegelse, slik at isen tæres opp under i fra. Selv om både vann og is kan se helt klar ut, er det alltid masse små partikler som solstrålene treffer og varme opp. Issmelting er en kompleks prosess med mange faktorer. På våren er det solstrålene som er viktigst, men også varm luft og regn, og vann i bevegelse under isen kan ha stor effekt. Issmelting under ifra, kan gi store variasjoner i istykkelse, mye større variasjoner enn man får under innfrysing. Innfrysing skjer med omtrent samme effekt over hele isflata, mens smelting kan skje konsentrert på små områder der det strømmer vann over grunner, i sund osv.

2008 var et spesielt år.

Våris med myk overflate, men god bærekraft. 24.3 2015 Rolandsjøen, bukta i nordvest
kanadierne Bob Henderson og David Taylor.
Foto: Oddvin Lund

Vi hadde flere interessante vårisopplevelser i 2008. To måneder tidligere enn Hauktjern, allerede 17 februar, var Oddvin, jeg og en til på Gjersjøen, med plussgrader og ny stålis, som jeg hadde målt til 5 cm dagen før, men da var det minusgrader. Etter litt avansert fotografering fra en drage, dette var før dronene, og Oddvin er en pioner på fantasifull fotografering fra oven, dro vi sørover rundt Kjerringnebba til den lille holmen Geitungen, hvor vi vurderer å gå i land for å ta nista i sola, men så opplever vi noe skummelt. Staven går rett gjennom isen når jeg skyver fra. Vi var glade vi ikke hadde tatt lunchen på holmen i sola.

Men sesongen var ikke over.

Gjersjøen 17 ferbruar 2008, på sammenfrosne isflak og 5 cm ny stålis til høyre. Foto: Oddvin Lund

Sesongen var aldeles ikke slutt, for i dagene som fulgte, hadde jeg 23 skøytedager fram til 17 april, og det ble det skøyta på Sæbyvannet øst for Vansjø, som ikke var farbar, Vestfjorden, Maridalsvannet, Lysløypa fra Losby, Våg og Mjær og mange fler. 26 mars var det minus 10 grader og bra forhold på Nøklevann, og det fortsatte fram til 5 april på Maridalsvannet, som da hadde 20 cm mørk hard stålisaktige forhold kl 7 på morran. Men mørk is på våren, kan også være langt utvikla våris, kort unna kollaps. Det tyder på mye vann i isen. Hvis vann trenger opp på isen, isen bøyes ned, og man hører en sukkende lyd, det er lyden av vann som presses gjennom hullene i isstrukturen, er det ikke mye å gå på. Slik is er mest vann, omgitt av tynne isvegger i staver, og sent på våren, tar det få dager før all isen er borte hvis sola får virke.

Vansjø. Michel på framskreden våris med overvann i dumpene.
Våren 2013 var også spesiell.
Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er p1011878.jpg
1 mai 2013 Nøklevann med Gisela og Terje
1 mai 2013 Nøklevann. Isen var fortsatt hard i skyggene

Noen år senere, våren 2013, var det en spesielt bra og lang vårsesong. 23 og 27 mars skøyta vi hele Mosseleva ut under E6 og ned til Krappfoss, og 20 – 28 april hadde vi mange turer på Nøklevann og Elvåga. Sesongen ble avslutta på Nøklevann 1 mai, på hard fast litt bulkete is, helt i sør, i skyggen langs land fra Rustadsaga og østover mot Kattisa. Teoretisk kan vi altså ha 1 – 2 måneder igjen, men nå avhenger det meste av været, om det blir varmegrader, og sol, eller kulde og sol, eller kulde og overskya. Selv med plussgrader kan det være skøyteføre dersom det har vært klarvær på natta. Hovedregelen for denne tida vi nå går inn i, er at man må ut tidlig på morran hvis det er sol, og avslutte før overflata blir for myk, eller hele strukturen kollapser. Det er viktig å ta prøver av isen og sjekke at den har god nok struktur til å bære selv om overflata svikter. Allerede nå 1 mars, ser vi tydelige tegn på strukturendringer i isen, både på overflata og nede i. Med stavene hogger vi løs klumper som likner krystall. Etter som dagene går og isen smulder videre, vil overflata få mer og mer karakter av små klumper og «sukker». Slår man løs større biter, og slipper ned eller bare setter ned, vil de falle fra hverandre. På våris er det mye viktigere enn noen gang, å aldri gå alene, og å ha med seg sikkerhetsutstyr, særlig sekk å flyte på, og kasteline. Det er som jeg erfarte, umulig å ta seg opp på godt utvikla våris ved egen hjelp.

Les gjerne kapittelet om våris i Isskolen til NVE.

 

Sjarmerende vårturer

Skøyteturer i vårskogen har en egen sjarm. Man får ikke alltid den store farta eller de lange turene, men man opplever ofte mye mer enn på vinteren.

Lars og Terje på N.Elvåga 28 april 2013.
Bål etter skøyting på Elvåga 28 april 2013. Lars, Gisela og Terje.

Fuglene våkner til liv, og spiller opp for å markere revir, og lokke til seg make. Hakkespettene er dominerende, men kjøttmeiser og andre småfugler er allerede i gang. Snart kommer trekkfuglene. 24 mars 2017 gikk vi Børtervanna rundt på 30 cm hard fin is, liknende slik det er nå i begynnelsen av mars 2021. I 2017 hørte vi både gjess og traner, ravn og svartspett, og kunne skøyte opp og ned langs breddene i et sterkt nedtappa vann. Det er stor naturopplevelse å stå på isen på Børtervann og høre kraftige rop fra traner som tar pause på trekket nordover. Tranebæra kommer nå fram på myrene, beverne blir aktive i flobeltet, og dagene er lange og lyse. Etter hvert som isen morkner og blir borte sørover og i lavlandet, åpenbarer isen seg innover i Marka når snøen smelter. Fjorårssesongen var ikke veldig bra. Det var alt for mildt, og Vansjø la seg aldri, men våren var ikke så ille i høyden. I april kom Lillomarka- og Nordmarkavanna, Langevann, Øyungen, Rottungen, Bjørnsjøen, Heggelivann og Fyllingene fram til 19 april. Det er bare å følge med og finne de flotte områdene, og så passe på å avslutte i rett tid på dagen og for sesongen.

Glade vårisskøytere etter endtd tur på Vansjø 26 mars 2011 Terje, Gisela. Svein Kåre og Michel
Ikke glem å parkere skøytene i rett tid og på rett måte etter endt tur. Elvåga 28 april 2013

Publisert av rolfutgard

PR, bedrift og organisasjonsrådgiver. Forfatter og trefeller

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: