Sentinel-2 satellittbilder har nærmest haglet i ulike fora for turskøyting om dagen. Bildet under viser Vestvannet fra den 14. februar 2021, midt i en lang kuldeperiode med utallige rapporter fra området. Grunnen til ofte brukt filter hvor terreng tegnes i rødt er at dette gir god kontrast til is og vann i området.
Bildet viser tydelig sprekker/råker hvor nedsmeltet snø eller vann som har trukket opp har dannet hvite isstriper i overgangene. Områder med hvitere og mørkere is kan observeres. I en slik periode med mange turer er sporene og beskrivelsene også tallrike og bildene blir kun tilleggsinformasjon som kan brukes i planleggingen av tur.
I andre tilfeller er det ingen isobser fra vannet, eller det er eldre observasjoner. Da er det en helt annen spenning knyttet til hva en vil finne, er det skøytbart og hva er beste rutevalg. Det er gjerne en person eller en liten gruppe som tar ansvaret for å studere og diskutere tilgjenglig informasjon. Ofte kan avstanden til isen være lang og usikkerheten henger der, har vi invitert til bomtur? En risiko som alltid er der men som man må takle og finne de farbare isene når man er på plass i området.
Tilbake noen år ble det arrangert helgetur til Vänern, en skøyters paradis for mange. Vänern er stor, har mange ulike skærgårder men også preg av innlandshav med sine 5.650 km2 og med stor ispåvirkning av kraftig sjø og større bevegelser og krefter enn vi er vant med fra de fleste norske vann. Planlegging av tur og i ettertid prosessen med å legge GPS-sporet inn i satellittbilder vil bli eksemplisert fra en tur i området syd for Värmlandsnäs.
Kartet viser en stor og spennende skærgård syd og vest av neset. Områdene utenfor i øst og vest er sterkt påvirket av havet. Opplysningene som var tilgjengelig før planleggingen tok til var et eldre spor i vestlige deler som tok seg et stykke sydover. Ikke så langt som til Lurö, men et godt stykke på ulike iskvaliteter og med hindringer som svakis-områder, råker og åpne vindbrønner underveis.
Frekvensen på radarbilder som samtidig må sammenfalle med huller i skydekke er ikke alltid på turskøyterens side. På kvelden to dager før første skøytedag kommer det inn et ferskt bilde.
I det store oversiktsbildet under kan en se konturene av is med ulik farging ut fra neset til høyre i bildet samt et enormt isdekket område til venstre over det havområdet som heter Dalbosjöen. Grovplanen var å prøve å ta seg ut i skjærgården til høyre i retning Lurö på dag 1 og så skøyte i de vestlige isene på dag 2.
Bildet under viser en skjærgård med det som ser ut som mange ulike iskvaliteter, sprekk og råkdannelser, helt sorte områder som kan være nylagt is eller åpent vann og vindbrønner og hvite områder som kan være ulike former for støpis, vrakisbelter eller snødekke. En sann drøm å utforske for en turskøyter, det å finne en farbar rute i varierende isnatur.
Startpunkt var ved parkering i nord vist med gul firkant. Planen var å komme ned til stripe med mørkere is rett i syd og utforske videre sydover. De hvite nære områdene i nord viste seg å være vrakisområder som delvis beveget seg mye pga kraftig sjø inn fra øst og vi måtte gå et godt stykke i terrenget for å komme oss ut på den gamle vrakisen (tallerkenis) i smulere farvann. Jo lenger vekk og sydover vi kom jo større og større glatte partier av stålis fant vi. Dette forandret seg når vi nærmet oss øygruppen i syd og litt øst hvor åpne områder og svakere is møtte oss. Noen mørkere områder er observerbare men det er vanskelig å manøvrere seg godt mellom ulike iskvaliteter med en utskrift av bildet i A3 med seg på isen. Hvor på bildet er vi egentlig nå?
Usikker på isen videre mot Lurö (helt syd i bildet) valgte vi å gå i retning østlige øyer. Her hadde noen passert en uke tidligere. Området er fra bildet karakterisert av mørke og lyse områder og vi måtte forvente en mosaikk av isstrukturer. Manøvrerte over god is, ruglete is og rundt diverse strømutsatte odder og vindbrønner (se spor i senere bilde). I tilfelle vi skulle komme til ikke passerbar is hadde vi mest sannsynlig en returrute som fremdeles var farbar. Navigerte oss nordover og gjorde til slutt et valg om å fortsette i nordvestlig retning langs neset, der hvor bildet viste større områder med hva som kunne være farbar slett stålis. Vi visste nå at vi hadde en returvei til bilen uten å gå helt mot syd. Det viste seg å være et godt rutevalg med hensyn på god skøyteis og en minnerik dag på isen.
Satellittbildet med påtegnet GPS-spor over i gult viser turen som varte fra tidlig morgen til mørket falt på. Hvordan man legger spor på et satellittbilde kan leses på https://wordpress.com/post/turskoyting.no/1633.
I bildet over er den sydlige delen vist i større forstørrelse. Her ser vi en rekke vindbrønner (sorte) og det kronglete sporet vi måtte finne for å ta oss trygt gjennom skjærgården. Det å ha med seg et bilde om enn i utskriftsform var en hjelp til å navigere og planlegge underveis. På lengre turer og i ukjent terreng anbefales å studere slik informasjon hvis den er tilgjengelig.
I tillegg til optiske bilder fra Sentinel-2 som er vist her brukes også Synthetic Aperture Radar (SAR) bilder fra Sentinel-1 når det speides etter is fra rommet. En grundigere omtale av SAR og erfaringer med bruk for planlegging av skøyteturer vil bli gitt i del (3) (kommer senere).
turskøyting.no 