Isspeiding fra rommet (del 1)

Hovedkilden til sikker isinformasjon vil også i fremtiden være rapportøren på stedet som sjekker forholdene. Men satelliter kan med sine sensorer gi tilleggsinformasjon om isdekket over et større område. Dette kan være i områder hvor man ikke har rapportører eller i andre deler av et vannsystem man ikke har oversikt over fra bredden. Begge deler er nyttig for planlegging av en tur. Bildet i starten av artikkelen viser vannene langs riksvei 7 over Hardangervidda i høy oppløsning fra Sentinel-2. Ørteren i øst har et større sort område som kan være åpent vann eller helt nylagt stålis. Det kan være umulig å skille på et tidlig tidspunkt. Vannene rundt viser tydelige sprekkdannelser og is som trolig har vært der en stund. I hvilken grad overflaten er jevn eller om det er usikre områder kan ikke leses fra bildet.

KIlder og verktøy for satellittbilder: Satellitter med god optikk har i flere år gitt oss tilgang på bilder tatt fra rommet som har gitt tilleggsinformasjon om islagte vann. I mange år har NASA sine to MODIS-satellitter vært flittig brukt. Fordelen er at disse satellittene tar bilde av hele jorda en gang per døgn men ulempen er at oppløsningen er på kun 250m. For store vann og områder kan det gi informasjon i mangel av andre data (finnes fra EOSDIS Worldview https://tinyurl.com/yy5nf2wq). Kan enkelt hoppe fra dag til dag med samme kartutsnitt for sammenligning.

Disse bildene leses også via verktøyet Ice Finder (http://www.icefinder.se/) hvor det er laget et kartlag med vann inntegnet slik at en enklerer kan orientere seg. Et eksempel fra Tyrifjorden og Steinsfjorden tatt 9/1-2019 (under) viser en grålig is på Steinsfjorden og enkelte mindre steder langs Tyrifjorden. Om det er ny stålis i tilknytning til dette så vises ikke det. Den blir svart dersom det ikke har vært noe rim eller frostlag på toppen. Hvis man spoler tilbake i tid og samtidig har lokal kunnskap om temperatur og nedbør, kan man danne seg et bilde på om det er muligheter for is eller om det eventuelt er dekket av snø. Med kunnskap om lufttemperatur og utstråling (klart vær) i området kan man gjøre seg enkle estimater på istykkelse fra når man antok at den første isenn la seg. Faktiske isforhold må uansett sjekkes ved inspeksjon.

I de senere år har ESA (Eoropeans Space Agency) revolusjonert tilgangen til bilder av høy kvalitet. Med sitt Copernicus program og oppskytningen av en rekke satellitter med ulike sensorer for overvåking av jorda har vi fått bilder som viser sprekkdannelse og ulike isfenomener mye tydeligere. To av satellittene Sentinel-2 og Sentinel-1 er av størst betydning. Sentinel-2 gir bilder med ulike optiske bånd mens Sentinel-1 er radar-satellitter som prosesserer fram Syntetiske Aperture-bilder av jordoverflaten. Den siste vil ikke bli omtalt videre i denne artikkelen.

Det er to Sentinel-2 satellitter som er operative, men med en mye høyere oppløsning på opp til 10m vil det gå dager mellom hver gang et område avbildes. Det er rett og slett fysisk umulig å avbilde hele jorda hvert døgn. Samtidig er optiske bilder avhengig av sikt og lite skydekke, så det kan være perioder hvor man ikke får bilder av et område man følger med på. Men med klarvær og passering kan man få en god oversikt. Et godt sted å starte for å se på Sentinel-data er EO Browser (https://tinyurl.com/y6jebjap).

Velg et kartutsnitt hvor du vil søke etter bilder. Bruk vinduet til venstre for å sette søkekriterier og trykk på Search nederst. Bilder som treffer kriteriene vises som en mosaikk i kartet og kan velges for visualisering.

Når en har valgt bilder kan de vises med ulike kominasjoner av bånd. Det kan være Tru color eller False color som vist i eksemplene under. False color gir god kontrast mellom bakke og is/snø og brukes ofte.

Søk opp EO Browser og begynn å lek med verktøyet. Søk opp datoer du tidligere har vært på skøytetur og se hva du finner. Bilder kan også lastes ned med Geo-informasjon og det finnes verktøy for å legge dine egne GPS-spor på toppen, men de ligger utenfor EO-browser.

Hva kan du og hva kan du ikke lese i bildene: Bildene vi her ser på er optiske og hentet fra ulike frekvensbånd. Dersom det er flatt vann så vil det ikke være mulig å skille dette fra den tidlige klare stålisen uten sprekker. Deler av et vann som da ser nesten sort ut kan ha is eller det kan ikke ha is. Når det formes sprekker og strukturer som kan spre lyset eller det dannes et overflatebelegg av rim eller et tynt snølag kan man begynne å ane konturer og forstå at det er et isdekke. Dette gir en større konfidens om at det er et islag, men om det er farbart eller hvordan overflaten er kan ikke konstateres. Det vil derfor i stor grad være en usikkerhet knyttet til isen før man har tatt den i øyensyn og kontrolert den. Ofte kan man ha informasjon fra tiden før og med vær og nedbør i perioden kan man bedre estimere forholdene, men ikke konkludere. Vi ser av og til at der hvor man ikke så den første tynne stålisen dannes et slør av snø eller rim som avslører en ishinne. Satelittbilder kan være et veldig godt hjelpemiddel og sammen med annen sensorinput i lokaliteten eller i nærliggende områder gi forhåpninger om gode turmuligheter. Det er litt som et puslespill med en mengde informasjon man prøver å sammenstille og argumentere for mulige utfall. Spenningen er da stor når man nærmer seg et vann man kun har observert fra rommet. Har jeg invitert på bomtur eller blir det den unike opplevelsen. Begge utfall er innenfor utfallsrommet!

Bildene over representerer ulike isforhold som ved to tilfeller resulterte i flotte skøyteturer. Øverst til venstre vises deler av skjærgård på Värmlandsnes på Vänern. Et komplekst bilde med mange øyer og mye ulik islegging og påvirkning fra tilstøtende sjøområder. Dette var en ekspedisjonsartet tur for svært erfarne skøytere med passering av en rekke råker og vindbrønner, stor variasjon i bærighet og utfordringer med trasevalg. Det var variasjon i isoverflate fra stuegulv til ekstremt kaotiske flakstrukturer, sprekker og appelsin-is. Turen bød på alt du kan tenke deg av is, både lett passerbare og krevende råker til lange perioder på nydelig flat stålis som varte helt inn i solnedgangen.

Bildet med mye rødt viser vannene nord for Sjusjøen med noe eldre is på de mindre vannene med en mer grålig overflate. I nord ser man reinsvannet som hadde helt nylagt stålis på store deler. Uten satellittene hadde vi ikke havnet her. Det siste bildet viser islegging ved Malmøya og noe som ikke var farbar is. Det er ikke alltid forholdene er slik man håper bare utifra satellittbilder.

Så ikke nøl men ta en titt på verktøyene og se hva du finner. 🙂

Oppfølgende artikler vil følge på et senere tidpunkt med temaer:

Del 2: Eksempel fra en detaljert rute på varierende is og eksport av GPS-spor til satellittbilde (kommer senere).

Del 3: Bruk av radarsatellitter til Isspeiding. Den vanskelige tolkningen av et Synthetic Aperture Radar bilder (kommer enda senere).