Overis

Mange nye skøytere synes det skumleste med å ferdes på islagte vann er muligheten for å gå gjennom isen. Selv er jeg mer redd for å kjøre inn i et felt med overis, ramle og kutte meg opp.

Overis (eller overvannsis) er et fenomen som oppstår etter mildvær når isen er dekket med vann eller snøsørpe som så begynner å fryse til. Svenskene kaller det også for «dubbelis»: to lag med is med vann eller sørpe imellom. Det er ikke nødvendig med kuldegrader for at det skal dannes overis, klarvær er nok.

Sålenge det bare er vann på isen kan overflaten være nydelig å skøyte på. Vi kaller slik is gjerne for «oljeis» fordi den er veldig glatt og skøytene glir lydløst over, det går som smurt. Men så snart vannet begynner å fryse oppstår det problemer fordi det danner seg en ishinne som skøytene skjærer gjennom. I starten bremser det bare litt, men når ishinnen blir tykkere kan det bli bråstopp når man kommer i god fart og aner fred og ingen fare. De tynne isflakene er knivskarpe og kutter opp både hender og ansikt hvis man er så uheldig å gå hodestups i bakken dvs. overisen.

Med litt erfaring kan man se hvor det kan være overis, men det krever oppmerksomhet og man må følge med hele tiden. Isflaten på et vann er aldri helt jevn, og overvannet samler seg i de laveste områdene. Med mindre det er snakk om veldig store vannmengder er det derfor ofte mulig å finne en vei rundt partiene med overis. Det kan være lurt å gå etterhverandre og bytte på å lete etter en farbar trasé, da kan de som går bak slappe av og nyte turen og man risikerer ikke at flere snubler i overisen samtidig.

Sålenge der er klarvær eller kuldegrader legger overisen på seg og blir etter hvert så tykk at skøytene ikke lenger skjærer gjennom men bare lager en fresende lyd og et typisk sprekkmønster (som er det samme som man får på veldig tynn is like før man går gjennom). Til slutt fryser overisen sammen med isen under og alt er fryd og gammen igjen – bortsett fra områdene hvor vannet har blitt drenert vekk slik at det er luft mellom de to islagene. Det høres ut som om man tråkker på glass når man går på tynn is med luft under, og dette isfenomenet har derfor fått betegnelsen «glassis». Heldigvis er det som regel lett å se pga. den hvite fargen (noen kaller denne isen derfor også for «melkeis»), men imotlys eller med snø på isen kan det være vanskeligere å oppdage.

Overis er en skøyteløpers forbannelse og kommer også i framtiden til å føre til stygge kutt og skader. Ikke meld inn vann med hyppige forekomster av overis som «Velegnet for skøyting»! Selv om overflaten er perfekt og du har funnet en farbar vei er det ikke sikkert at andre er like gode til å lese isen. Sett heller blå prikk og beskriv de velegnete områdene i kommentarfeltet.

Tekst: Gisela

Foto: Gisela, Rolf, Morten, Sivert og Terje

Publisert av Terje Johnsen

Turskøyter siden 2007

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: