2020 har så langt vært god for oss turskøytere, på tross av lange mildværsperioder. Skiforeningens Turskøytegruppe (STG) har over 300 deltakere på teorikurs om issikkerhet og skøyting å langt i år, og vi har guidet mange større og mindre grupper nybegynnere ute på isen. Denne vinteren har det vært langt flere skøytere på isen enn noe år tidligere. Mange skiløpere har skjønt at de kan få minst like gode naturopplevelser og god trening på skøyter som på ski.
Med så mange uerfarne på isen, er det flott at vi ikke har hatt noen alvorlige uhell eller ulykker. Plumpinger, at man går gjennom isen, er ikke ulykker, med mindre det fører til skader eller drukninger, og det skjer ikke dersom man har med vanlig sikkerhesutstyr som isstaver til å sjekke isen med, pigger, kasteline og en ryggsekk å flyte på, og går sammen med noen.
Vi har på langt nær fanga opp alle plumpingene i vinter. De færreste rapporterer dette av to grunner. Det er ufarlig, og man er kanskje litt flau. Men NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat NVE og vi i STG, ønsker en best mulig oversikt som ledd i sikkerhetsarbeidet. NVE har tjenestene Iskart.no hvor man kan se isforholdene på de enkelte vanna i Norge, og kan lese rapporter om bla. plumpinger. Man kan selv rapportere gjennom tjenesten RegObs, og NVE har utviklet en egen «Isskole» hvor folk kan lære mer om is.
NVE driver her et svært viktig informasjons- og kunnskapsarbeid, og vår felles innsats har ført nær 0 drukninger de siste åra, trass i at det er langt flere som ferdes på isen. I det organiserte skøytemiljøet har det ikke vært drukningsulykker siden vi starta opp i 2004.
Vi har også en god dialog med nødetatene, som kan være helt avgjørende dersom ulykka virkelig skulle være ute. Norsk Luftambulanse er de mest effektive når det står om minutter. Brann og Redning redda flere titalls svenske og nederlandske skøytere fra et isflak ved Gjøvik under den plutseligee nordveststormen for noen år siden. Alle tre nødetatene deltok på den internasjonale iskongressen vi hadde i høst.
Tidligere har man rykket ut med generelle advarsler om usikker is, etter plumpinger og påfølgende utrykkninger, men det er umulig for politi og brannvesen å ha oversikt over alle vanna i Osloområdet, og hvor istykkelsen varierer fra 0 til 50 cm. på samme vann. Folk må ikke basere seg på at myndighetene advarer eller «godkjenner» is. De som ferdes på isen må selv sjekke og ta forholdsregler. Derfor er vårt budskap at det ikke finnes sikker eller utrygg is, men bare sikre skøytere.
Etter mye mildvær og regn er det store variasjoner på istykkelsen og kvaliteten, og nå som sola blir sterkere, vil isen gradvis gå i oppløsning og bli morken, såkalt «våris».
Vi ønsker ikke å belaste nødetatene unødig, men folk bør varsle politiet hvis de ser en person som ikke kommer seg raskt opp på isen igjen, og folk som tar seg opp selv, bør ringe politiet og melde fra dersom det ligger ting igjen på isen ved hullet. Politet trenger å vite at det ikke er grunn til å rykke ut. Dette gjelder særlig på vann der folk ferdes.
Vi har så langt i vinter ikke hatt noen farlige situasjoner, eller komplikasjoner, bare vonde skuldre, hofter og knær etter fall pga sprekker og issvuller, sten eller kvister på isen, eller fall til og fra isen.
Rolf
turskøyting.no 